Våkennetter.

Kapittel 1

”Kan faktisk ikke tro at det er åtte måneder siden de to krabatene her kom til verden.” Maria satt med lille Annie på fanget mens Annelise byttet bleie på Turodor. ”Helt enig, det er ufattelig hvor fort tiden går. Og for ikke snakke om hvordan de kom til verden.” ”Ja, huff, det er ikke det mest oppmuntrende å tenke på egentlig.” Maria satte den lille jenten ned og sukket. ”Men det er heldigvis over nå. Det er jo ikke så lenge til jeg får en liten krabat heller.” Hun smilte mens hun rakte Annelise en grønn sparkebukse. ”Nei det er sant, det er faktisk litt morsomt. Du er jo like svær som jeg var, og jeg hadde to stykker inni magen.” Annelise geipet til Maria. ”Det kan jo være jeg har to også, du kan aldri vite!” Hun klappet seg på magen. ”Du visste jo ingenting. Jeg klarer faktisk ikke å glemme utrykket til MariaExpressen da de fant ut at det var to stykker som skulle ut.” Jentene begynte å le. ”Hehe, Hans Marius og jeg er ganske sikker på at det bare er en inni her, men det faktum at jeg er svær skal jeg heller være enig i. Uansett, så lenge Hans Marius liker meg så skal jeg ikke klage.” ”Du har så rett, Ture synes jo jeg var det vakreste som fantes da jeg var gravid, selv om jeg så ut som en luftballong.”

”Nå gleder jeg meg bare til å flytte inn i det nye huset sammen med deg og Ture altså. Tenk deg det, vi skal bo i kollektiv og greier!” Maria reiste seg fra sofaen og hentet avisen fra stuebordet til Annelise. ”Villa, stor hage, to leiligheter i huset, gode muligheter for turer og kort vei til skole og barnehage.” Maria leste annonsen for Annelise, og begge to fikk stjerner i øynene. ”Håper det går bra med Ture og Hans Marius i banken da. Når var det vi skulle møte dem igjen?” Annelise så på klokken mens hun prøvde å vikle hendene til Turodor ut fra det lange lyset håret sitt. ”Kvart på to var det ikke?” Maria la fra seg avisen og hjalp Annelise som nå hadde begge tvillingene hengende i håret. ”Jo, vi får begynne å gjøre oss klare. Kan du kle på en av disse rampungene?” Etter Annelise hadde forsikret seg at hun hadde hår igjen på hodet, plukket hun opp begge ungene og satte seg. ”Selvsagt kan jeg det. Jeg kan ta denne tøffe karen her jeg.” Maria fant fram lue, votter og kjeledress til den lille gutten og begynte å kle på ham. ”Se her Turodor, Tante Maria skal hjelpe deg med klærne.”

Jentene trillet hver sin vogn nedover Karl Johan mot banken hvor de skulle møte sine kjære. ”Håper det har gått bra, jeg har så lyst på det huset!” Annelise kjente det kriblet i magen med tanke på det store vakre huset de nettopp hadde sett på visning. ”Jeg også, finere hus finner vi ikke. I hvert fall ikke så nærmt gamle trakter.” De gikk drømmende nedover gaten og ble stoppet av en litt forfjamset stemme. ”Er dere så overlegen altså?” Ture som tok tak i armen til Annelise i det jentene gikk forbi, så spørrende på dem. ”Oj, vi gikk visst i våre egne tanker.” Annelise kysset Ture. ”Neimen se her har vi jo Turbo 1 og Turbo 2 jo.” Hans Marius strøk lille Annie over hodet. Hun enset ham ikke, hun var mer opptatt av å få i seg bollen hun hadde fått. ”Nei, nei, bare overse onkel Marius du. Helt greit for meg… Men ikke ring til meg når ikke din mor og far kan kjøre deg på date!” Han smilte mens han gav Maria en klem. ”Vet du, vi fikk lånet!” Han så Marias blå øyne lyse opp av glede. ”Så huset er vårt altså??” ”Ikke helt ennå, Ture skal ringe til mekleren når vi kommer McDonald’s.”

En Halvtime Senere

”Ture, kan du være så snill å ta den koppen fra Turodor? Han har grist nok med ketchupen.” Annelise som trodde hun endelig kunne nyte et måltid uten å tørke barnehender, ble mer og mer fortvilet. ”Jeg kan love dere dette Maria og Hans Marius, med en gang vi så å si er innflyttet i det nye huset, skal dere få passe unger mens jeg og Ture tar oss en romantisk middag på byen.” ”Ikkeno problem Annelise. Jeg kan jo ikke ta med meg Maria på byen på en stund likevel, hun kommer ikke i noen av pen-klærne sine lenger.” Hans Marius lo mens han blunket til Maria. Hun svarte igjen med å kaste en pommes frites på ham. ”Bare vent du, når jeg kommer i de klærne igjen, så er det ikke du og jeg som skal på byen, da er du og Ture barnevakt mens Annelise og jeg går ut og finner oss noen ordentlige mannfolk!” Ture begynte gliste mens han tok et godt tak rundt sin kjære. ”Jeg skal bare fortelle deg det Maria, Annelise kommer nok løpende tilbake til meg for det er ingen andre enn jeg som kan holde ut å leve med henne.” ”Snakk for deg selv Ture, du er ikke så enkel du heller. Og hvem andre enn jeg gidder å vaske de hvite skjortene dine, etter din sønn har fingermalt deg med ketchup?”

En Uke Senere

”VI FIKK HUSET!!” Hans Marius kom stormende inn døren til Maria som satt med Kattja på fanget. ”HUSET ER VÅRT MARIA!! VI KAN FLYTTE INN NÅR SOM HELST!” Han gav Maria en diger klem. ”Er det sant? Vet Annelise det?” ”Ja, hun og Ture fikk telefon for noen minutter siden, det var hun som ringte meg.” ”Hørte du det Kattja, vi skal flytte til en villa!!” Maria begynte å danse rundt med den forskrekkede katten mens magen hennes hoppet opp og ned.

”Hans Marius, du kan bære ned boksene fra soverommet nå.” Maria satt på sengen og pakket ned det hun hadde av sko og bling-bling i skapene. Hans Marius tittet inn døren til soverommet, hvor synet av nitten store og over tjue små esker møtte ham. ”Si meg, er det mine OG dine klær?” Han begynte å bære ut de minste boksene i gangen. ”Nei, jeg har ikke begynt på klærne ennå kjære deg, dette her er bare skoene mine og litt stæsj.” Hun så fornøyd på ham mens hun begynte å hive ut klær fra skapet hans. ”Men klærne kommer nok de også, bare vent.” ”Jeg er glad for at det er en villa vi skal flytte i Maria, du trenger vel ditt eget rom til alle skoene dine og all bling-blingen.” ”Ikke vær frekk Hans Marius, det er jo du som har kjøpt halvparten til meg.” ”Det går en viss grense mellom å ha kjøpt halvparten og å ha lånt vekk kortet mitt så du kan gå bananas i butikken!” Han strøk Maria på kinnet før han bar ut en ny eske. ”For du vet det kjære, bak en hver vakker kvinne, står det en mann med avsvidd bankkort.” Hans Marius gliste for seg selv. ”Og bak en hver velkledd mann Hans Marius, er det en dame med stil,” ropte Maria tilbake i det Hans Marius forsvant ned tappen. ”Men det er fortsatt mannens bankkort som blir brukt.” hylte han til henne før han forsvant ut ytterdøren for å plassere noen av eskene i flyttebilen.

Hos Ture Og Annelise

Kapittel 2

4 Uker Senere

”Å så fint! Så utrolig fint dere har fått det.” Annelise så på Maria med store øyne. ”Det ser jo ut som den gamle leiligheten deres jo, bare nå med barnerom.” ”Ja, nå er det bare å komme ut, hører du?” Maria smilte mens hun snakket til magen. ”Håper bare Hans Marius får deg på sykehus for å føde da.” Annelise satte seg i sofaen mens Maria gikk ut på kjøkkenet for å hente noe å drikke. ”Ja, tro meg, vi har øvd på kjøreruter.” Hun kom vuggende inn igjen i stuen og fylte opp glasset til venninnen med iste. ”Men du Annelise, har du merket noe rart med dette huset? Hørt noen lyder om natten eller noe?” Maria satte seg ned og tok en slurk av glasset. ”Nei, egentlig ikke. Det kan være det er innbilning Maria, det er vanlig når man er gravid.” ”Tror du det? For det er akkurat som noen går i trappen om kveldene.” ”Forresten, det har jeg også hørt, men jeg tror det bare er vinden eller noe.” Jentene satt stille noen minutter. ÆÆÆÆÆ! Baby-calleren til Annelise skvatt jentene der de satt i sine egne tanker. ”Det er Turodor, tror han er sulten. Vi snakkes Maria!” ”Helt i orden, du vet jo hvor jeg bor da.” Annelise flirte mens hun reiste seg fra sofaen.

½ Time Senere

”Hans Marius, jeg tror du skal komme deg hjem fortere enn svinnt. Vannet har gått.!” Maria stod midt på gulvet i stuen og prøvde å stå helt rolig. ”Jeg er rett nede på parkeringsplassen, kommer du deg ned hit?” ”Kanskje, men får ikke med meg det vi har pakket, kan du komme opp. Fort deg Hans Marius, vil ikke ha hjemmefødsel.” Hans Marius la på og sprintet opp til Maria. Tre minutter senere var de på vei til sykehuset.

”Heisann Annelise, vi er på vei til sykehuset, vannet til Maria gikk!” Hans Marius la igjen en beskjed på Annelise sin telefonsvarer mens han hadde pusteøvelser med Maria. ”Helsikken Hans Marius, dette gjør vondt, neste gang får du føde!” Maria sine tårer rant nedover kinnene hennes mens hun holdt seg på magen. ”Greit, men vi må nok vente en liten stund.” Hans Marius svingte inn foran hovedinngangen til sykehuset. Han hoppet ut av bilen og gikk for å gripe fatt i den første, hvitkledde personen han kunne finne.

På Fødestuen

”Du trenger ikke presse så mye mer nå, det kommer til å ta noen timer før den lille kommer.” Den høye rødhårede jordmoren la hånden på pannen til Maria. ”Noen timer, er du gal menneske, med Annelise gikk jo det kjempefort! Og hun fikk TO!” Maria som knapt nok kunne puste mellom riene begynte å bli stresset. ”Hans Marius, du går ikke fra meg, gjør du?” ”Selvsagt ikke vennen.” Han tok hånden hennes og smilte. ”Du er den beste!” Hun presset hånden hans så hardt at smilet hans gikk over i en svak grimase. ”Fasan, nå kommer det igjen, er det mange timer igjen nå?” Maria henvendte seg til jordmoren og sykepleierne. ”Må dessverre meddele at det bare har gått 5 minutter.” ”Fy Fader.” Maria sukket i det hun la hodet bakover.

”Nå min venn, kan du begynne å presse.” Jordmoren gjorde seg klar til å ta i mot den lille. Hans Marius snudde seg vekk i fare for å besvime. ”Her kan vi se et hode ja, du er kjempeflink, litt til nå!” Etter noen sekunder kom det en liten jente til verden. ”Se så fin hun er!” Maria lå utmattet med en liten naken babyjente på brystet. ”Hun har dine blå øyne Hans Marius!” ”Og resten av henne er deg. Hun er helt nydelig.” Hans Marius som var litt svimmel etter hendelsen, kjente seg stolt. ”Vi skal bade henne, så får dere henne igjen når du har kommet deg på et rom for å hvile litt.” Jordmoren tok den lille jenten og en sykepleier trilte Maria inn på et rom.

”Hei svigers, tenkte jeg skulle informere dere om at dere er blitt besteforeldre!” Et hyl kunne høres fra andre siden av Hans Marius sin mobiltelefon. ”Hva ble det?” ”Det ble en liten jente, 49 cm og 3940 gram.” ”Helt Utrolig! Gratulerer!” Hans Marius smilte med seg selv. ”Tusen takk! Jeg skal ringe de andre besteforeldrene nå, vi snakkes forhåpentligvis om ikke så lenge!” ”Ja, vi snakkes gutten min!” Moren til Maria gråt mens hun la på telefonen.

”Dere har fått et barnebarn. Jeg er blitt pappa!” ”Åh, nei, åh, hva ble det?” ”Jeg har fått en nydelig datter på 49 cm og 3940 gram. Hun er helt, jeg vet ikke hva jeg skal si, hun er så vakker!” ”Å jeg har blitt farfar, jeg ringer din mor med en gang!” Før Hans Marius fikk sagt hade til faren, ble det opptatt signal.

Noen Timer Senere

”Hva sa mamma da?” ”Hun tok jo helt av stakkar, og min far la på røret før jeg fikk sagt hade.” Han strøk den lille prinsessen over det lille hodet. ”Skal vi lage en til med en gang?” Han så spørrende på Maria. ”Du er da skjønn Hans Marius, men tror vi skal vente litt.”

”Hva skal vi kalle henne? Det er jo så mange fine jentenavn.” Hans Marius satt å så på den lille sovende engelen gjennom den gjennomsiktige sengen hun lå i. ”Det kan bli vanskelig, vi var jo innom en del navn da. Isabelle, Hanne, Malene, Emilie og Erica, var det ikke?” Maria talte på fingrene mens hun vendte seg mot Hans Marius. ”Jeg synes personlig at hun skal hete Isabelle eller Hanne.” han så tankefull ut. ”Stemmer for Isabelle jeg da, synes hun ser ut som en Isabelle.” Døren til rommet gikk opp, og en sykepleier kom inn. ”Tenkte vi skulle prøve det med ammingen en gang til.” Hun plukket opp lille Isabelle og la henne i Maria sine armer.

Noen Dager Senere

”Så vakker hun er. Hun har farens øyne ser jeg.” Annelise og Ture stod med hver deres tvilling på armen og hodet halvveis plassert ned i sengen til den lille sovende babyen. ”Baby!” Annie lo mens hun slapp en bamse ned. ”Ja, det er babyen. Kom å sitt med Onkel Marius du.” Han tok henne fra armene til Ture. ”Har dere bestemt navn på henne enda?” Annelise satte seg ned på sengekanten til Maria. ”Vi bestemte oss for Isabelle. Det stod mellom det og Hanne.” ”Isabelle er jo utrolig fint da. Hun kler navnet. Kan jeg holde henne?” Annelise løftet Turodor bort på fanget til Ture. ”Selvsagt kan du det. Etter jeg har lånt deres barn så lenge, så må jo du i allefall få holde min baby litt.” Maria lo mens hun flyttet seg lenger opp i sengen.

Tre Uker Senere I Huset

Maria og Hans Marius stod og brettet babyklær mens de så på TV. ”Jeg må bare ha meg et glass vann, vil du ha?” Hans Marius la fra seg en liten rosa kjole. ”Ja tusen takk, om du orker å hente.” ”Selvsagt.” Han kysset sin kjære på kinnet før han satte kursen mot kjøkkenet.

*Hm, hvor er isbitene da?* Han stod nærmest helt inni kjøleskapet da han kjente noe strøk ham over ryggen. *Å, så du kunne ikke være lenger borte fra meg altså?* Han snudde seg og han stod helt alene på kjøkkenet. *Hm, rart, er sikker på det var noen som strøk meg på ryggen.* Han lukket kjøleskapsdøren med foten, i det han snudde seg så han en lyshåret skikkelse i vinduet som forsvant inn på badet. *Så jeg er ikke dum likevel.*

”Kommer du snart Marius?! Jeg klarer ikke brette alle klærne helt alene.” Marias stemme ljomet fra stuen. ”Men… gikk ikke du nettopp på toalettet?” ”Hva snakker du om? Jeg har stått her hele tiden og brettet klær.” ”Nei det var ingenting, tror jeg har begynt å bli trett.” Han tok begge vannglassene og gikk inn i stuen igjen.

Hos Ture Og Annelise

”Har de lagt seg nå?” Ture hørte skrittene til Annelise bak seg. ”Ja, endelig, litt kvalitetstid.” Hun satte seg ned ved siden ham på kjøkkenet. ”Heldig Maria som fikk bare en. Vi har jo hendene fulle omtrent hele tiden.” Hun la hodet på skulderen til Ture. ”Men de er jo herlige de to som vi har da. Ligner sin mor på en prikk.” ”Aww, du er verdens beste da. Jeg har savnet å sitte og prate med deg nå.” Annelise strøk Ture nedover låret. ”Har savnet det jeg også. Elsker deg!” Han skulle til å kysse henne, men de ble avbrutt av et hyl fra Turodor.

De spratt opp og løp med raske skritt mot den lille gutten sitt rom. I det de kom inn på rommet hans, satt han i et hjørne med den store bamsen sin og pekte mot en krok ved skapet. ”Hva er det lille venn?” Annelise bøyde seg ned og løftet sønnen sin opp. Han klamret seg til henne og fortsatte å hyle, mens øynene hans var festet mot kroken der skapet stod. ”Han er helt varm. Vi får ta ham med oss inn i stuen å roe ham ned.” ”Det var så mye for en kveld alene.” Ture smilte mens han lukket døren til Turodor sitt rom.

”Der var han sovnet. Skal vi bære ham inn igjen?” Turodor lå i fanget til Annelise med tommelen i munnen. ”Ja, men la oss være forsiktig.” Hun reiste seg forsiktig mens Ture støttet hodet hans. ”Lurer på hva han pekte på. Jeg så ingenting.” Ture åpnet døren til rommet og tente lampen i taket. Annelise la den lille ned i sengen igjen. Hun så på klokken i det hun slukket lyset igjen. ”Det er seint. Vi får legge oss. Annie er sikkert oppe om en 5 timer.” Ture grep Annelise om livet og kysset henne nedover halsen. ”Hehe, selv hvor lyst jeg har, tror jeg vi skal vente med å lage nye barn.” ”Morsom du… Kanskje du skal sove på sofaen i natt.” De lo mens de slukket resten av lysene i leiligheten og gikk til sengs.

Neste Morgen I Bilen Til Annelise

”Tusen takk for at du blir med meg og handler.” Maria festet bilbelte og satte på radioen. ”Ingen årsak Annelise, tror gutta har litt godt av å passe barna alene.” Bilen tok en u-sving ut porten til huset. Maria snudde seg og så bakover. ”Utrolig fint hus vi har. Tenk at vi bor sammen alle vi, kunne ikke fått bedre naboer.” ”Helt enig med deg. Men likevel er det noe med det huset. Du vet vi snakket om det med trappene.” Maria skrudde ned radioen mens hun så med store øyne på venninnen. ”Noe som har skjedd Al-Pal? Du ser litt blek ut.” ”I går, da jeg hadde lagt tvillingene skulle jeg og Ture ha litt voksentid. Du vet, det har gått i barna nå i mange måneder, ikke det at jeg misliker det, men vi trenger av og til litt tid for oss selv også. Men det gikk ikke lenge før Turodor begynte å grine.” Annelise tok en pause, mens hun svingte inn å på parkeringen ved kjøpesenteret. ”Ja, og så?” ”Da jeg og Ture kom inn på rommet hans, satt han i sengen og var helt skrekkslagen. Han satte med bamsen sin i et hjørne av sengen og pekte mot skapet. Da jeg tok ham opp var han helt svett og oppkavet.” Jentene ble sittende stille en stund i bilen. ”Hva var det med skapet da?” Maria kjente frysninger nedover ryggen. ”Det er akkurat det, det var ingenting.” Annelise bet seg i underleppen og trakk på skuldrene. ”Men det er ikke noe å stresse med, han drømte sikkert.” Hun løsnet bilbeltet og åpnet døren. ”La oss bruke litt penger!!”

På Bik Bok

”Vet du Al-Pal, jeg kom til å tenke på noe.” Maria så gjennom et stativ med gensere. ”Hva da?” ”I går kveld… Det er sikkert ikke noe å henge seg opp i, men Marius gikk ut på kjøkkenet for å hente noe å drikke. Jeg stod i stuen og brettet klær. Jeg synes han brukte litt tid på å hente to glass vann, så jeg ropte på ham. Da trodde han at jeg hadde gått på toalettet, men jeg hadde stått i stuen hele tiden og brettet noen av Isabelles klær. Han virket så rar når han kom inn igjen med vannglassene.” Hun dro fram en azur-blå genser og snudde seg mot Annelise. ”Så han trodde ikke du var i stuen liksom?” ”Ja… Han virket liksom så bestemt på at han så meg gå inn på toalettet.” ”Hm… jaja, kanskje alle er i uvante omgivelser. Forresten, den fargen kledde du.”

Etter noen runder i butikker og noen bæreposer tyngre tok jentene seg en tur på cafè. ”Det er så greit å handle sammen med deg Annelise, jeg finner alltid noe.” Maria tok en slurk av Cafè Latten sin mens hun bøyde seg ned etter mobilen sin som lå i vesken. ”Maria her!” ”Maria, du og Annelise må komme dere hjem. Turodor, Annie og Isabelle er helt ut av seg.” Maria kunne høre noen gråtende barn i bakgrunnen og en bekymret Hans Marius. ”Hva som har skjedd egentlig?” ”Kan ikke dere bare komme hjem så tar vi det da.”

”Sånn, da tar jeg posene inn så får du løpe opp til gjengen først.” Maria åpnet bildøren og gikk bak for å ta ut posene, Annelise la på sprang opp til leiligheten deres for å se hva som stod på. ”Takk og pris for at du er her, hvor er Maria?!” Ture og Hans Marius satt på gulvet med barna for å trøste dem. ”Dadda, dadda. Æææææææææææ!!!” Annie pekte mot speilet og hylskrek!

Kapittel 3

Samme Kveld

Ture, Annelise, Maria, Hans Marius, Isabelle og tvillingene satt i en leilighet og bare så på hverandre. Hendelsen tidligere hadde satt en støkk i alle. ”Skal vi gå hver til oss eller skal vi sove alle sammen her?” Ture tok en bit sjokolade fra skålen som stod foran dem. ”Helt ærlig, jeg synes alle skal sove hver for oss, altså meg og Maria i vår leilighet og dere her.” Hans Marius løftet opp sin lille prinsesse fra gulvet og så på Maria. ”Ja, kanskje det. Er det noe så bor vi jo vegg i vegg.” Maria reiste seg hun også, og den lille familien gikk hjem til sitt.

Hos Maria og Hans Marius

”Da var hun lagt seg. Skal vi kanskje prøve å få oss litt søvn vi også?” Maria krøp inn i armene til Hans Marius som satt i sofakroken. ”Ja, kanskje det. Isabelle skal vel snart ha mat likevel.” Maria og Hans Marius gikk for å legge seg.

En Halvtime Senere

”Maria, kan du gå inn til henne nå, hun er våken.” Hans Marius prøvde å vekke sin kjære som lå ved siden av ham. ”Det kan jeg, hun er sikkert sulten.” Maria gikk inn på rommet til den lille, men Isabelle lå å sov. Maria listet seg inn igjen til Hans Marius. ”Hun skriker jo ikke.” ”Jo hør da, hun skriker.” Hans Marius satte seg opp og så på Maria. ”Så rart, for hun sov jo når jeg så. Jeg går inn igjen og sjekker henne en gang til.” Maria gikk inn igjen, men Isabelle lå å sov i sin dypeste søvn. Hans Marius kom inn til de to jentene sine. ”Fikk nettopp melding av Ture om det var noe gale med Isabelle. De kan høre henne gjennom veggen.” ”Så rart, for se, hun sover jo som jeg sa i sted.” Maria gikk bort for å sjekke om Isabelle pustet.

Hos Annelise Og Ture

”Kanskje Isabelle har fått krupp.” Annelise og Ture satt i sengen og så på hverandre. ”Sjekk tvillingene, så kan jeg gå inn å hjelpe Maria og Marius.” Annelise tok på seg morgenkåpen mens Ture gikk inn til tvillingene. Han kom fort ut igjen. ”De sover som bare det.” Annelise gav Ture ett kyss og gikk over til Maria og Hans Marius.

Noen minutter senere hørte Ture Annelise komme inn igjen, men barnegråten var ikke stoppet. ”Hei kjære, hva som er galt?” Ingen svar kom fra Annelise og Ture gikk ned på kjøkkenet for å se etter henne. ”Annelise, er du der?” Ture var kommet inn på kjøkkenet da han hørte Annelise forsvinne inn på gjesterommet. Han gikk etter henne og lukket opp døren til gjesterommet og så henne stå ved vinduet. ”Hva som skjer Annelise?” Hun snudde seg mot ham, og Ture slo på lyset. ”Hva i helsikken?!” Ture ble stående og måpe. I det han slo på lyset ble Annelise borte. Plutselig hørte han en stemme bak seg. ”Hvorfor er du her?” Han snudde seg og så Annelise komme inn i gangen. ”Jeg fulgte etter deg, du stod jo nettopp her med vinduet.” ”Stod jeg med vinduet? Er du trett eller? Jeg kommer jo akkurat fra Maria og Marius.” Ture ristet på hodet og slukket lyset til gjesterommet.

”Hvordan gikk det med Isabelle, er hun syk?” Ture og Annelise hadde funnet veien til sengen igjen. ”Isabelle sov tungt, det var ikke hun som gråt. Er alt bra med Annie og Turodor da?” ”Ja, de har laget en lyd fra seg.” Ture og Annelise ble liggende stille. Ikke mange timene etterpå begynte barnegråten igjen, og Annelise sin telefon ringte. ”Hei Maria, trenger du hjelp med Isabelle?” Annelise svarte med et smil. ”Eh, altså hun sover, det jeg ringer for er om dine barn har det bra. Siden de gråter.” ”Annie og Turodor de sover de. Nå begynner dette å bli utrolig ubehagelig. Vi kommer innom dere.” Annelise fikk en ekkel følelse. ”Okay, kom dere, vi snakkes.” Jentene la på og Annelise snudde seg mot Ture. ”Vi går inn til Maria og Marius, for det er ikke Isabelle som gråter og det er ikke våre barn, så dette begynner å bli ekkelt.”

Få Minutter Senere Hos Maria Og Hans Marius

”Hvor mye er klokken egentlig?” Maria gjespet. ”Fem over Fem.” Ture tok et godt tak rundt Annelise. ”Herlighet, skal vi prøve å sove eller?” Maria så på de andre som satt ganske bedøvet i sofaen. ”Vi har en sinnsykt svær dobbelt seng, sikkert plass til alle fire, så kan vi plassere sengene til ungene inne på samme rom.” Hun reiste seg og dro de 3 andre med seg. Vel inne på soverommet begynte gjengen å lage til senger slik at alle kunne få seg litt søvn før fuglene begynte å kvitre. ”Ser det ikke koselig ut nå?” Annelise la lille sovende Turodor ned i sengen ved siden av Annie. Isabelle lå i sengen sin rett ved siden av. ”Jo, se så skjønne de er.” To par stolte foreldre stod å betraktet sine nydelige sovende barn før de også fant veien til sengs.

”Føler meg som en skikkelig fjortis på leirskole.” Hans Marius begynte å le der alle 4 var plassert i samme dobbelt seng. ”Maria, Ture og jeg er vant til dette hvis vi tenker tilbake på alle de snåle plasseringene vi har hatt under turneen.” Annelise dro dynen sin godt oppunder seg, og la seg inntil Ture. ”Selv om du var bytta ut med Halvor Ture, og Hans Marius var bytta ut med Aslak.” ”Har du lagt i armkroken til Aslak Maria?” Spurte Hans Marius med en tillaget streng stemme. ”Nei egentlig ikke, jeg sovnet ikke i armkroken hans, men våknet alltid der. Men ta deg med ro Hans Marius, hans armkrok er ikke like god som din.”

Etter en halvtimes samtale var guttene sovnet mens Annelise og Maria ble liggende å stirre i taket. ”Sover du Maria?” Annelise prøvde å hviske så lavt hun kunne for å ikke vekke de tre ungene på samme rom. ”Nei, lite med akkurat det,” svarte Maria like lavt. ”Bra! Ikke skrik nå, men se til venstre for gardinen din… ser ikke det ut som en kvinneskikkelse?” Maria og Annelise så i retningen av vinduet. ”Jo, hva gjør vi?” Maria dunket forsiktig til Hans Marius som bare mumlet noen fraser og snudde seg. ”Jeg aner ikke. Vi får bare ligge helt stille.” Annelise plasserte armen til Ture enda bedre rundt seg, og tok et langt åndedrag. Maria og Annelise ble liggende stille å se kvinneskikkelsen bevege seg nærmere dem. Skyggen av en liten, slank kvinne kom mot dem med sakte bestemte bevegelser. ”MJAU!” Kattja som lå ved siden av dobbelt sengen hoppet opp på Maria og jentene satte i et hyl.

”Hva som skjer?” Ture og Hans Marius våknet samtidig å så begge på jentene som satt oppreist og skrekkslagen. ”Det er en dame her!” Annelise pekte mot soveromsdøren, men skikkelsen som hun og Maria hadde sett var borte. ”Shit! Hun stod jo akkurat der for et sekund siden.” Maria kjente en gufs gå gjennom kroppen. ”Det er helt sant, en liten slank dameskikkelse var der.” Hun grep Hans Marius sin arm og var helt fjern i blikket. ”Dere må ha drømt jenter.” Ture strøk Annelise over hodet mens han prøvde å roe jentene ned. ”Samme drøm Ture? Skal meg og Maria ha drømt det samme?” Annelise skalv og bet seg i leppen. ”Mamma!” Nå var også Turodor våknet og Ture gikk for å ta ham ut av sengen. ”Hei tøffen, får du ikke sove du heller?” Han tok med seg Turodor bort til de andre. Rommet fyllte seg straks med dagslys og den digitale vekkerklokken viste 07:45.

Seks Timer Senere Ute I Hagen

Maria og Annelise stod og puffet Annie og Turodor på baby huskene de hadde i hagen, lille Isabell lå og sprelte og laget lyder fra vognen som var plassert like ved. ”Om jeg skal sove i natt må jeg skaffe meg ørepropper og bind for øynene.” Annelise gjespet mens hun puffet datteren på huskestativet. ”Ja, eller sove med lyset på” la Maria til. ”Tia, se Tia!” Annie pekte mot soveromsvinduet til Maria og Hans Marius der hun satt. ”Tante Maria er her.” Maria gjorde et hopp for å symbolisere at hun stod like ved Annie. ”Tia, hehehe, Tia!” Nå var også Turodor begynt å fatte interesse for soveromsvinduet. ”Ja det er helt riktig, der bor Tante Maria og Onkel Marius.” Annelise pekte hun også mot retning av Maria og Hans Marius sin leilighet… I det hun snudde seg møtte hun blikket til en lys dame i soveromsvinduet til venneparet. ”Maria, se opp dit.” Hun prøvde diskré å trekke til seg Maria sin oppmerksomhet som også festet blikket på damen i andre etasje. ”Å… Steike!” De to jentene og tvillingene ble stående å måpe i det damen i vinduet forsvant bak gardinene igjen.

”Helt seriøst Ture, du må nesten få tak i han som solgte oss huset!” Annelise ba Ture på telefonen. Hun og Maria hadde funnet veien til en cafè på Aker Brygge, mens de prøvde å få tankene bort fra det de hadde sett. ”Jeg skal prøve, hvor er dere nå da?” Tures stemme skalv litt i andre enden. ”På Cafè Holmen på Aker Brygge, og her blir vi til du og Hans Marius er ferdig med å arbeide.” ”Helt i orden, jeg kan prøve å få tak i Hans Marius jeg, så kommer vi å henter dere. Snakkes kjære, elsker deg.” ”Elsker deg også.”
”Han skulle få tak i Hans Marius så kommer begge hit.” Annelise tørket tvillingene rundt munnen med en serviett. ”Jeg har fortsatt gåsehud altså, hvem tror du det er som lusker rundt?” Maria satt med lille Isabelle på armen å gav henne flaske. ”Vet du Maria, jeg har ikke lyst til å tenke på det en gang.”

”Hei damer, hva er det som skjer?” Ture og Hans Marius kom inn på cafèen og satte seg ned hos dem. ”Nei, det er det sannelig ikke lett å svare på du. Vi så bare en dame i Maria og Marius sitt soveromsvindu, mens vi var ute i hagen og husket med ungene.” ”I vår leilighet? Vårt vindu?” Hans Marius sperret opp øynene. ”Ja, samme dame som Annelise og jeg så i natt!” Maria la sin lille datter på skulderen. ”Er dere sikker på at det ikke er fantasien deres som spiller dere ett puss?” Han tok opp en klut som falt ned på fanget til Maria i det hun skiftet stilling på Isabelle. ”Erru dust eller?” svarte hun surt. ”Nei, jeg er ikke det, men altså… dere to ser jo en del skrekkfilmer når Ture og jeg er borte.” Hans Marius flirte. ”Du, ærlig talt” skjøt Annelise inn. ”Vi kan faktisk skille mellom film og virkelighet selv om vi er jenter.” Annelise så på Hans Marius og himlet med øynene. ”Vi får ta oss en tur hjem for å se etter dette spøkelset deres da” sa Ture og reiste seg.

Vel Tilbake I Villaen

Med ungene plassert sovende i bilen, gikk de 4 voksne til huskestativet og så opp mot soveværelse til Maria og Hans Marius. ”Kan ikke si at jeg ser noe.” Begynte Hans Marius, og Maria svarte han med et puff i siden. ”Men altså, det kan jo være jentene har rett da, selv du har jo hørt at det er et barn som gråter om natten.” Ture som ikke visste hva han skulle tro, stod og holdt rundt Annelise. ”Nei, la oss hente ungene og gå inn igjen og få i oss litt mat.” Han dro Annelise med seg og de to andre fulgte straks etter. I det Ture snudde seg igjen, fikk han øye på en dame i soveromsvinduet til Annelise og han. Han bråstopper og gir et nesten usynlig tegn til de andre om å se i samme retning. ”Men i helsikken, Maria det er jo…!”  

Kapittel 4

De fire voksne ble stående å måpe og se mot skikkelsen i vinduet, da hun plutselig forsvant. ”Dette begynner seriøst å bli skummelt.” Ture kjente hårene reise seg på armen. ”Vet du, jeg tror vi skal sove sammen alle sammen i natt også.” Maria og Annelise gikk arm i arm mot bilen for å hente ungene. ”Kunne ikke kommet med en bedre idé selv.” Hans Marius åpnet bildøren og løftet lille Isabelle ut. Annelise og Ture tok med seg sine små og de forsvant inn i huset.

Senere På Kvelden

”Lurte på en ting jeg. Det kan jo være vi egentlig bare innbiller oss litt ting her. Kan vi ikke ringe MariaExpressen og spørre om de kanskje vi være barnevakt en uke, så kan vi se om de også synes det er noe rart med dette huset?” Ture så på de andre som nikket. ”Jeg kan ringe dem jeg.” Hans Marius gikk mot den tråløse telefonen. ”Heisann jenter, det er Hans Marius her.” ”ÆÆÆ!, Heisann! Gratulerer med baby!” Jentene i den andre enden var i ekstase da de hørte Hans Marius sin stemme. ”Tusen takk, dere, vi trenger barnevakt for en uke, en unge hver… hva sier dere?” Hans Marius gliste da han fikk svaret JA fra 3 overlykkelige jenter.

”De var virkelig ikke vanskelig å overtale,” smilte han etter å ha snakket med MariaExpressen. ”De nei, de tre der er så utrolig entusiastiske! Hakke dårlig batteri de nei.” Maria gliste. ”De er som deg Maria, hele gjengen går på Duracell.” Annelise dunket Maria i skulderen, og gjengen brøt ut i latter.

Samme Helg

”ÅÅÅ så glad vi er for å se dere!” Hans Marius og Ture møtte tre smilende jenter på Gardamoen. ”Heisann ja! Vi er kjempeglade for å se dere også.” Lill-Kristin var den første som gav Hans Marius og Ture klem, men Veronica og Anne-Birthe var ikke så sen med å kaste seg rundt halsen på dem de heller. ”Maria og Annelise er hjemme i det nye huset vårt. Vi skal dit nå.” Hans Marius og Ture tok noe av bagasjen til jentene og de spaserte ut mot parkeringsplassen. ”Hvordan går det med tvillingene da?” Anne-Birthe fant fram to teddybjørner som MariaExpressen hadde kjøpt til de to små. ”Det går kjempefint. Det er en stund siden dere har sett dem nå, ikke siden dåpen.” Ture fant fram et bilde av de to små som han hadde i lommeboken. ”Åå dullan så herlige de er da! Noe annet en de blodige klumpene de var da de kom til verden.” Et latterkor bredte seg i bilen. ”Dere husker det ennå altså?” Ture gliste til de tre jentene. ”Husker det ja?! Det er som limt inn på lillehjernen,” kom det fra en latterkvalt Lill-Kristin. ”Bra dere ikke var jordmødre for Isabelle da.” Hans Marius svingte inn på en vei som førte mot en stor villa. ”Vi hadde sikkert klart det også!” Anne-Birthe så med store øyne på huset de stadig kom nærmere. ”Er det HER dere bor?” Hun trykte nesen mot vinduet i det Hans Marius stoppet bilen.

”Å, så fint å se dere igjen!” MariaExpressen ble møtt med store klemmer fra Annelise og Maria i det de trødde inn døren. ”Koselig å se dere igjen også! Aww så søte ungene er blitt!” Veronica fikk lille Isabelle i armene mens de to andre fikk hver deres tvilling å holde. ”Kom så setter vi oss i stuen, vi har bakt boller.” Maria viste tegn til at de skulle følge etter og hele gjengen forsvant inn i stuen. ”Så UTROLIG fint dere har fått det!” Lill-Kristin satte seg ned i sofaen med lille Annie på fanget. ”Tusen takk, vel her skal dere altså bo i en uke. Begge leilighetene er til disposisjon.” Annelise gliste mens hun tok en bolle.

To Dager Senere

”Hade bra da jenter, om det er noe så er det bare å ringe. Vi er ikke SÅ langt unna.” Ture, Hans Marius, Annelise og Maria gav klemmer til MariaExpressen og ungene i tur og orden før de forsvant. ”Haaadee!” MariaExpressen stod å vinket til dem til bilen var ute av syne. ”Fy søren, tenk om vi ikke klarer å passe ungene da!” Anne-Birthe la lille Isabell ned i vognen og trillet den fram og tilbake så hun sovnet. ”Er jo ikke så vanskelig da, de sover, spiser, gjør litt buisness i bleien og spiser og sover igjen… Akkurat som å jobbe på gamlehjem, så dette går bra det.” Veronica lo litt med seg selv. ”Snakker om unger, hvor ble Annie og Turodor av egentlig?” Lill-Kristin trakk i t-skjorten til de to venninne sine, og de kjente en anelse av panikk gripe dem. ”Eh… Jeg glemte at på gamlehjemmet bruker de gåstol eller rullestol for å flytte på seg,” la Veronica til før de tre jentene begynte å lete huset rundt etter de to små krabatene.

Etter en times leting begynte de tre jentene å bli skikkelig redd. ”Hvor i helsikken er de egentlig?” De sjekket alle rommene om og om igjen. I det de skulle inn på Maria og Hans Marius sitt soverom begynte de å høre lyder fra baby-calleren til Isabelle. ”Søren, hadde nesten glemt henne, jeg går ned og gir henne noe mat og skifter en bleie jeg, dere to kan bli igjen og lete etter tvillingene.” Veronica tok beina fatt for å komme seg ned til babyen.

”Eh, Anne-Birthe, vet ikke om du har lagt merke til det, men ble ikke dette rommet plutselig litt annerledes nå?” Lill-Kristin tok et godt tak i venninnen og så seg rundt. Rommet hadde plutselig fått to dører til, og hadde blitt mye større enn for tre minutter siden. ”Ikke si sånn da.” Anne-Birthe kastet et blikk rundt i det forandrede rommet. ”Tror vi skal finne veien ut jeg. Hey, hørte du det?” Taket de hadde i hverandres hender ble kraftigere mens de hørte noe barne-babbel. ”Det kommer derfra.” Anne-Birthe dro med seg venninnen mot en av de nye dørene som var dukket opp. ”Dette får meg seriøst til å tenke på den cola reklamen med *don’t open that door* - tingen. E du med?” Lill-Kristin kjente noe kaldt nedover ryggen og trakk i venninnen. ”Men Turodor og Annie er jo der inne, hør dem da!” Anne-Birthe tok i dørhåndtaket. I det hun skulle til å åpne forsvant døren og hun ble stående med litt av en gardin i hånden. ”ÆÆÆÆ!!” Jentene hoppet fire meter bort fra stedet og ble stående å hyle. Midt i hylekoret begynte Lill-Kristin sin mobil å ringe. ”Hei, du Turodor og Annie sitter her i stuen de… Og griner… Kan dere komme ned hit å hjelpe meg?” En oppskaket Veronica kunne høres i andre enden. ”Vi kommer med EN gang altså!” Lill-Kristin og Anne-Birthe fikk beina med seg, og det tok ikke lang tid før de var i stuen hos de andre.

Noen Timer Senere

Tvillingene, Isabelle og MariaExpressen satt alle benket foran Tv-en for å se siste episode av Beat for Beat før de var klar til å legge de tre små. ”Mamma, dadda.” Turodor som satt plassert mellom Anne-Birthe og Veronica pekte mot kjøkkendøren. ”Hva er det lille venn, hva er det du ser?” Lill-Kristin fattet Turodor sin peking litt før de andre. ”Ikke freek helt ut nå jenter, men det står en dame på kjøkkenet.” ”Dadda, Mamma, Dadda!” Turodor gikk ned fra sofaen og stabbet i vei mot kjøkkenet. ”Turodor. Kom her!” Lill-Kristin reiste seg og gikk etter ham. I det hun kom til kjøkkendøren hylte hun. Damen som stod der forvant i det hun så på henne. ”Å fytti, steike, asså, inn i H***!” Lill-Kristin tok tak i Turodor og så på de andre med store øyne. ”Hva er det?” Kom det kjapt fra Anne-Birthe. ”Den damen, det er jo… det er jo…!”

Kapittel 7

”Går det bra med henne? Er hun??” De syv andre flokket seg rundt damen som lå på gulvet. ”Neida hun puster. Vi får ringe en ambulanse eller noe.” Ture reiste seg for å gå å ringe. I det han tok i røret, gikk strømmen og alle dørene i huset smalt igjen rundt dem. ”Bruk mobilen min.” Maria rakk ham mobilen. ”Maria, den virker ikke. Den er helt død!” Maria tok mobilen sin fra Ture og så inn i displayet. Bak henne stod den ene damen som hun hadde sett så mange ganger før. Hun hev fra seg mobilen. ”Hva var det?” Annelise så hva som skjedde. ”Ikke se bak Annelise, ikke se bak.” ”Fytti… Ja jeg skal ikke si ordet en gang!” Veronica som hadde snudd seg i det Maria hadde hevet fra seg mobilen så rett i øyene på damen. Ikke lenge etter på dukket enda en dame og to menn opp rett bak dem. ”Jeg vil ikke være her lenger!” Lill-Kristin som fremdeles holdt på å prøve å vekke Anita som hadde besvimt, satte seg nærmere Anne-Birthe. ”Ikke få panikk jenter. Vi må bare sitte helt i ro.” Annelise prøvde å roe dem ned. ”Hør, Isabelle gråter!” Maria hørte den lille jenten sin gråte fra rommet ved siden av. ”Annie og Turodor også!! Bare hør.” Ture og Hans Marius reiste seg for å prøve å komme seg inn til barna. ”Den er låst, er ikke sjans å få den opp i det hele tatt.” Hans Marius stod å trakk i døren. ”Nå er jo hun ved siden av deg Hans Marius!!” Maria pekte mot den unge damen som stod å holdt rundt kjæresten hennes. ”Ikke rør deg!” Maria reiste seg for å gå bort å få henne vekk.

”Hva var det som skjedde?” Anita begynte å komme til hektene igjen og så på de andre rundt seg. ”Noe som vi ikke har kontroll over. Det var det vi sa, det er noe rart med dette huset.” Annelise hjalp henne på beina. ”Jeg tror dere nå, la oss komme oss ut fra huset. Jeg skal få det revet.” Anita gikk for å finne papirene sine i det hun ble stoppet av Hans Marius. ”Vi kan ikke dra, barna våre sitter bak den døren der og griner, og vi får den ikke opp.” ”Slå den inn da… vi er mange, vi prøver å slå den inn.” Anita bråsnudde. ”På tre, en-to-tre!” Gjengen løp mot døren og i det de skulle hive seg på den åpnet den seg. ”AU!” Maria som lå underst fikk hele gjengen over seg. ”Dadda!!” Turodor og Annie kom løpende mot dem og slang seg rundt halsen på foreldrene. ”Hvor er Isabelle da?” Veronica kastet et blikk mot den tomme sengen. ”Hun er der!!” Lill-Kristin pekte mot en baby som lå å sprellte på gulvet under vinduet. ”Jeg skal hente henne jeg.” Anne-Birthe reiste seg og gikk for å hente babyen. I det hun bøyer seg forsvinner Isabelle. ”What!!” Anne-Birthe vendte seg mot de andre. ”Hvor er ungen min?” Maria som hadde kommet seg på beina stod å gråt. ”Hun var nettopp her.” MariaExpressen så på hverandre og så på Maria igjen. ”Hun er jo der med Hans Marius jo.” Annelise begynte å le. ”Jeg har henne ikke, jeg er jo her.” Hans Marius prikket Annelise på skulderen. ”Jo, du er jo, du er jo der.” ”Det er ikke meg, men det er ungen min som er der.” Hans Marius begynte å bevege seg sakte mot mannskikkelsen som kunne vært tvillingen hans. Han stoppet foran ham og rakte armene mot ham og Isabelle, men mannskikkelsen snudde ryggen til ham. ”Vær så snill, kan ikke jeg bare få babyen min?” Maria gikk bort til Hans Marius som bare stod å stirret på mannen. ”Pass dere Maria!!” Annelise ropte mens hun pekte mot et flammehav som kom mot dem. ”Maria KOM!!” Hans Marius dro med seg kjæresten bort og gjengen fant veien ut av huset. Vel utenfor stod de å så på huset som var på vei til å bli spist av flammer. ”Babyen min er der inne, Isabelle er der inne!!!!!” Maria rev seg løs fra Hans Marius sitt grep og fant veien inn i huset igjen.

”ISABELLE!” Maria var vel inne i kjellerstuen til Annelise og Ture som var på vei til å svinne hen. ”Lille ungen min, jeg kan ikke miste deg… kom igjen, skrik så mamma kan finne deg.” Hun lette under alle møbler som ikke var i fyr og flamme. Plutselig var hun fanget i en ring av flammer, hun satte seg ned mens hun hørte de andre ute rope navnet hennes. *Lille babyen min… hvor er du?* Hun satte seg med hodet i hendene å bare ventet på at ringen skulle bli mindre. I det hun kjenner varmen mot beina ser hun opp, i havet av ild ser hun damen med den lille jenten sin i armene. Damen vinker henne i sin retning. ”Jeg kommer meg ikke herfra, bare gi meg babyen min. Jeg har da ikke gjort deg noe.” Maria hadde et lengtende blikk mot sin kjære baby mens damen fortsatte og vinke henne mot seg. ”Hva er det du vil?” Maria begynte å høre sirener fra utsiden og damens tegn ble tydeligere med hvert vink. ”Jeg kommer meg ikke ut herfra.” Maria sank sammen igjen. ”Jeg kommer meg ikke ut.” Hun så damen forsvinne i motsatt retning og hun kjente at varmen rundt seg ble mer trykkende.

Utenfor

”Fort dere, samboeren min og datteren min er der inne. Få dem ut.” Hans Marius trippet og rev seg selv i håret mens han gråt og kjeftet på brannvesenet. ”Dette høres veldig brutalt ut, men huset er overtent. Om vi skal finne samboeren din og datteren din så må de komme ut fra huset. Det er ingen av mine røykdykkere som skal inn i huset nå, det er farlig.” Brannbetjenten prøvde å roe Hans Marius ned. ”Hun gikk jo inn, hun… MARIA!!!” Hans Marius løp mot huset men blir stoppet av to brannkonstabler. ”Jeg kan ikke tro at dette skjer, hvorfor?” gjengen på syv voksne og to smårollinger stod tett sammen og så på en sint og frustrert Hans Marius og på huset falle fra hverandre med tårer i øynene. ”Ikke si det en gang Anne-Birthe, det er så urettferdig, se på Hans Marius da.” Lill-Kristin tok et fastere tak i hånden til Annelise og Veronica. ”Han kommer til å klikke. Ture… Gå bort til ham, jeg klarer det ikke.” En gråtkvalt Annelise pakket tvillingene inn i et stort teppe de hadde fått av Brannmannen. ”Gå bort du Annelise, det er best!” Ture gav henne et kyss på kinnet og tørket tårene hennes. Annelise nikket mens hun satte kursen mot Hans Marius som kjempet en kamp for å komme seg vekk fra de to mennene som holdt ham. ”Hans Marius” Hun stod rett foran han og så ham inn i øynene. ”Vi kan ikke gjøre noe, ikke en gang du.” Hun så de tårevåte øynene hans og gav tegn til at mennene skulle slippe ham. ”Englene mine Annelise, englene mine.” Han sank sammen mens han slang seg om halsen på Annelise som gav etter og satt seg ned med en knust Hans Marius i armene. ”Bare få det ut.” Hun gråt like mye.

”Vi har kontroll over brannen nå. Vi sender inn to røykdykkere.” Brannbetjenten henvendte seg til Ture, Anita og MariaExpressen. ”Hva forventer dere å finne da? Det eneste dere kommer til å finne er en død baby og moren hennes.” MariaExpressen så kaldt på mannen mens de festet blikket på Annelise og Hans Marius igjen. I det Brannbetjenten skulle til å svare tilbake hørte de noen rope. ”HANS MARIUS! HJELP MEG!” Alle festet blikket opp mot taket på huset. ”SJEF, DET KOMMER FRA TAKET, VI MÅ BRUKE BRANNHEISEN.” En av røykdykkerne kom i full fart mot dem. ”Hva venter dere på? Bruk den!” Han løpt tilbake og brannstigen ble heiset med fire brannmenn oppi, tilbake stod det en skokk med brannmenn og 9 spente sjeler og fulgte med. ”DET ER MARIA!!” Hans Marius reiste seg på tå for å se hvem som var på taket, men røykskyen var for tykk til å se noe som helst. ”Er du sikker Marius?” Ture prøvde så godt han kunne å se etter. ”EN KVINNE MED EN BABY KOMMER NED NÅ!”

”MARIA!!” En følelse av lettelse sank innover gjengen i det de så henne stå med hjelp av to brannmenn. Den ene brannmannen holdt en bylt med tepper. ”La oss få dem på sykehus med en gang!” Brannsjefen dyttet vekk gjengen mens de tre andre mennene fikk Maria og Isabelle i en bil og forsvant like fort som de hadde kommet med sirener. ”Jeg tror vi skal få alle dere til sykehuset også, kom igjen.” Han vinket dem alle bort til en minibuss som akkurat hadde kommet.

På Sykehuset

”Fort dere da!” Hans Marius løp så fort han kunne igjennom sykehus korridorene med hele gjengen like bak seg. ”Vi løper så fort vi kan” Lill-Kristin haltet litt og prøvde å støtte seg i Anne-Birthe. ”Søren! Hans Marius, vi har løpt for langt!” Veronica bråstoppet i det hun så at nummeret på sykehusposten var for høyt. ”Vi skal to korridorer ned igjen.” Hun pekte på døren mens alle bråsnudde og begynte å løpe igjen. ”HER!” Annelise satte stoppet de andre og satte ned Turodor på gulvet. ”Håper hun ikke har brannskader eller noe, vi fikk jo ikke se henne skikkelig for hun var jo helt sort i fjeset.” Ture tok armen rundt Annelise. ”Vi går inn og ser selv da.” Hans Marius lukket opp døren og gjengen gikk innenfor. ”Maria, går det bra med deg?” De samlet seg rundt sengen hvor hun satt med en bandasje rundt høyre øyet. ”Jeg har det helt fint jeg, ikke noe varige men på verken meg eller Isabelle. Eneste er øyet mitt som fikk noen gnister på seg, men det er overfladisk så det blir helt fint igjen.” Hun prøvde å smile. ”Hva tenkte du egentlig med Maria?” Hans Marius så strengt på henne, før han fikk fullføre forsvant gjengen ut for å gi dem litt privatliv. ”Jeg tenkte ikke Marius, jeg bare gjorde det en hver mor ville gjort, finne ungen sin.” Hun sukket. ”Jeg prøvde å løpe etter deg, men de andre holdt meg fast. Unnskyld Maria.” Han satte seg ned på sengen og strøk henne på kinnet. ”Det er jeg som skal be om unnskyldning, jeg satte meg selv i fare, nesten deg også og vi kunne jo dødd.” Tårene hennes begynte å trille nedover. ”Jeg skulle kommet etter.” ”Ikke si sånn Marius, du er jo her hos meg nå.” De ble stille en stund før en sykepleier kom inn og de andre tittet nyskjerrige inn døren. ”Isabelle er helt fin, men vi fant noe inni bodyen hennes.” Sykepleieren rakte dem den lille jenten og et utklipp. ”Dere kan bare komme inn nå.” Sa Maria nesten lattermildt. De andre kom listende inn og samlet seg igjen rundt henne. ”Hva er det du har der da Maria?” Anne-Birthe fikk øye på utklippet. ”Jeg aner ikke, la oss se hva det er.” Hun brettet ut klippet og gispet.

Kapittel 8