Albumet Breathing

ANMELDELSE
Breathing
Oslo Recordings
Distr.: Bonnier Amigo

Maria: Breathing

Jeg må innrømme min uvitenhet om Idol og dets vesen. Men det ville jo være rart om det ikke kom noen virkelige talenter ut jippoet. Jeg mener; om du er 16 år og vil bli popstjerne - hvorfor i all verden skulle du si nei til å konkurrere i en idrett som sannsynligvis er din favorittgrein? Maria har talent.

Jeg så henne live på i hovedstaden forrige uke, og unge frøken Haukaas Storeng - etter hvert bare Maria - har utstråling så det holder. Hun ter seg helt naturlig som en popstjerne skal te seg, og holder seg i tillegg med et helt OK band.

Hun er kreditert som co-låtskriver på albumet, og kunne nok trengt mer hjelp i faget. Produksjonen er innimellom i tynneste laget, men hovedproblemet ligger i låtmaterialet. Låtene er aldri krise-dårlig, de befinner seg bare akkurat der de aller helst ikke bør befinne seg - midt på treet.

Men som vokalist er hun bra, innmellom helt fremragende. Hun sammenlignes ofte, helt feilaktig, med de amerikanske r&b-stjernene. Maria er mer rocka enn som så. Sangen hun utfører i "I'm Out" er helt rå, og bringer tankene heller i retning ei dame som Melissa Etheridge.

Jeg har mange ganger tatt til orde for at tida da man blir popstjerne av å synge nesten like fint som en etablert stjerne er forbi. Det står jeg på. Men jeg gir Maria en sjans. Med riktige låtskrivere rundt seg, har hun et udiskutabelt potensiale.

Hun burde ta utgangspunkt i en låt som "Surrender", og så ta det derfra. I dette landskapet låter hun skremmende bra.

Arild Rønsen

Hentet fra Puls.no

Den beste stemmen…

MARIA
"Breathing"
(Bonnier)
Pop
Med fasit i hånd ga vinneren Kjartan Salvesen ut den dårligste plata etter fjorårets Idol-sirkus. Han ble most av toeren Margaret Berger som serverte en frekk, nærmest nyskapende plate glimrende regissert av Hans Jørgen Støp. Nå lander Maria Haukaas Storeng med ei plate som beviser det mange mente under fjorårets Idol: Maria hadde den beste stemmen. Og med låter midt i et slags Anastacia-land - likevel med et visst særpreg - forsvarer hun utgivelsen og vel så det. Idol-Maria synger faktisk veldig bra og med låter som "I'm Out", "Anyhing Is Possible" og tittelkuttet, for å nevne noen, står denne plata støtt på egne bein. Nyskapende som Margaret er hun ikke og mange vil kanskje mene at det av og til høres litt for A4-soulpop-aktig ut. Maria skal uansett honnør for motet som skal til og den stemmen hun faktisk har. I mine ører er faktisk ikke dette så mye dårligere enn verken Anastacia eller Shakira for å nevne to verdensenere...
Per-Magne Midjo

Hentet fra Trønder-Avisa.no

Ronny Trælvik

Det handler om pop, ganske enkelt. Uttrykket teller dessuten en solid og kraftfull dose av energi, et stødig komp, småsnerrende gitarer og luftige variasjoner. Terningkast: 5

Knalldebut av Maria

Maria

«Breathing»

(Bonnier Amigo)

Foto: Helge Matland

Debut. Mandag debuterer senjajenta Maria Haukaas Storeng med eget album. Folkebladet har hørt plata.

PÅ MANDAG ligger Maria Haukaas Storengs debutalbum i platebutikkenes hyller. Som en av de mer minneverdige deltakerne i fjorårets idolsirkus, har det knyttet seg en viss forventning til dette plateslippet.

OG HVORDAN låter så albumet? Kommer hun fra debuten med æren i behold? Eller drukner hun bare i mylderet av andre såkalte syngedamer? Vel, la oss få det klart med en gang. Maria Haukaas Storeng synger fletta av de fleste av sine medsøstre i bransjen. Venke Knutson, Maria Arredondo, og enda flere — de rekker ikke Silsand-jenta opp til kneskålene en gang Vokalprestasjonene kjenner vi igjen fra TV-programmene, bare enda bedre gjennomført nå, slik det sømmer seg i en plateproduksjon som gudskjelov ikke preges av hastig venstrehåndsarbeid.

HER ER DET massevis av punsj. Dynamikken i innspillingen er knirkefri — faktisk mye bedre enn fryktet, må jeg innrømme. Det handler om pop, ganske enkelt. Uttrykket teller dessuten en solid og kraftfull dose av energi, et stødig komp, småsnerrende gitarer og luftige variasjoner. Veldig melodiøst, dette her. Flere produsenter har vært i sving — og det har utvilsomt gjort godt for helheten.

Hentet fra Folkebladet

Følger formelen

MARIA
Breathing
(Oslo Recordings/Bonnier)

"Idol"-Maria leverer akkurat som ventet.

ROBERT HOFTUN GJESTAD

Breathing

"Idol" er en formel, hvis noen var i tvil. En popformel av vennlighet, som ikke skal inneholde noe som støter et kommersielt publikum.Problemet er "hørt det før"-syndromet, følelsen av at denne musikken har da ikke jeg som lytter noe bruk for.

I fjor høst fikk Margaret Berger uventet men fortjent skryt, rett og slett fordi hun ikke fulgte formelen. Dessverre er det ikke mulig å si det samme om Maria Haukaas Storeng, "Idol"-deltageren som røk ut midtveis i fjorårets finalerunde - ifølge onde tunger etter et noe uheldig valg av krøllfrisyre.

Hennes debutalbum "Breathing" er A4-voksenpop om kjærligheten, melodisk og snilt i ballade- eller midtempofart. I

ngen tvil om at Maria har en stemme som bærer, men det har vi da visst siden hun dukket opp på skjermen? Det var dette ekstra vi håpet på.

12 låter, 41.24

Hentet fra Aftenposten

Pustebesvær

CDFAKTA

«Breathing»

Artist:	Maria
Plateselskap:

Med «Breathing» oppfyller Maria Haukaas Storeng alle fordommene man har mot Idol-artister.

CD: I fjorårets Idol-sesong hadde Maria Haukaas Storeng mer guts enn alle de andre sixpencetenåringene til sammen. Nå må hun dessverre nok en gang se seg slått av Margaret Berger. For der Margarets «Chameleon» var et overraskende personlig prosjekt, har Maria gitt ut det albumet folk flest venter seg av en Idol-artist. Proppfullt av personlighetsløst og platt popmusikk. På «Breathing» er Maria Haukaas Storeng som en BikBok-bekledd Jessica Simpson.

Og det er egentlig ganske trist, for Maria har så absolutt stemmen til å bære et helt album. Problemet er bare at låtmaterialet er så uutsigelig uoriginalt. Det hjelper heller ikke at Maria dypper sleiva i hver eneste popklisjé i kokeboka. Akkurat som hos Anastacia er de fleste gutta «Good for Nothin'» . På «I Win» høres hun ut som en lykkepillebefengt Alanis Morissette og «My Everything» begynner med smårolige vokalkrumspring à la Whitney Houston. Til slutt parkerer hun volvoen i et litt mer Avril Lavigne/Ana/Venke Knutson-område av byen på «Nowhere Fast» . Hvor i all verden ble det av den Maria Haukaas Storeng vi digget på Idol?

Hentet fra Dagbladet.no

Maria: «Breathing»

Maria: «Breathing»

(Bonnier Amigo)

Bra og variert debutplate fra Maria Haukaas Storeng

Maria har selv vært med og skrevet fire av de tolv sangene på debutalbumet. Jenta som fikk vist sitt talent i «Idol», har en meget god stemme. Debutplaten er en variert, god popplate med islett av r&b. Maria synger godt, og hun viser sin klasse i sanger som «Anything Is Possible», «I Surrender» og den vakre balladen «Midnight Blue», som avslutter platen.

«Breathing» er en moderne popproduksjon som fortjener oppmerksomhet også fra dem som liker moderne norsk pop og ikke fulgte henne i «Idol»-konkurransen.

KURT BAKKEMOEN

Hentet fra Vg.no

Maria: BREATHING

Glitrer ikke

CD: Ingen tar skade av denne cd-en. Men ingen behøver den heller.

BREATHING

Artist: • Maria

Beste stemme, med intenst synlig personlig prosjekt. Det er i

stikkordsform opplevelsen vi hadde av Maria Haukaas Storeng som

«Idol»-deltager i fjor. Hun har god nok stemme til å kunne gjøre

lykke som musikal-artist, men Maria hadde lyst til å vise at hun

er mer enn en god sang-håndverker.

I «Idol» viste hun blant annet at hun trives som discodronning,

og det er litt her hun er på sitt debutalbum. Men bare litt, for

dette er forsiktige greier. I samarbeid med blant annet Ken

Ingwersen og Jens Thoresen har hun gjort en plate i en snill og

voksen disco-stil. Litt Celine Dion, litt Whitney Houston - litt

kjedelig for å si det rett ut.

Det er ikke pinlig det hun gjør på denne plata, Og hun beviser at

hun har stemme.

Men det var liksom ikke det vi lurte på. Vi lurte på om noen

kunne klare å finne på noe spennende med denne stemmen, og det

har ingen klart her. Tror ikke noen har prøvd heller.

«Breathing» har noen ok låter, men ingen supre hits. Og det er

ingen ting her som vi ikke føler vi har hørt mange ganger før.

Ingen ting her som gjør at noen vil føle den som en nødvendig del

av livet sitt.

Høydepunkter «I'm Out» og «I Surrender»

Hentet fra Adresseavisen